Med ti ganger så lang levetid som en vanlig gressbane, er kunstgressbaner et naturlig valg for breddeidretten i Norge. Kunstgress passer det norske klimaet godt, krever mindre vedlikehold og tillater en betydelig lenger fotballsesong. En utfordring det ikke ble lagt mye vekt på da kunstgressbanene gjorde sitt inntog, var at banene må skiftes ut etter i gjennomsnitt ti år. For kun noen få år tilbake var det ikke noen gode løsninger for gjenvinning av banene i Norge.
Miljøutfordringene kunstgressbanene medfører ved bruk, slitasje og feil håndtering av det utslitte plastmaterialet er mange. Selve matten er laget av plastfiber, og disse slites av og havner lett i naturen som mikroplast. Granulatet, som er laget av opphuggede bildekk, inneholder en rekke miljøgifter som en ikke ønsker skal havne i næringskjeder eller vassdrag.
Det er viktig at kunstgressbanene blir håndtert på riktig måte – både når det kommer til vedlikehold og utskifting. I 2019 ble det virkelig satt fokus på hvor stor utfordringen med å bli kvitt kunstgressbaner på en miljøriktigmåte er. Det er en betydelig kostnad for baneeiere, og et av de eneste reelle alternativet for miljøvennlig resirkulering av banene har vært å frakte kunstgresset til et anlegg i Danmark. Det er kanskje derfor at en har sett at mange av banene ender opp med å bli dumpet rett i naturen eller lagt på deponi, hvorav begge deler er ulovlig.
Heldigvis har nå flere seriøse aktører i Norge begynt å tilby gode løsninger for avhending av kunstgressbaner. Ved å utnytte smarte teknologiske løsninger og styrke lokalt samarbeid for å resirkulere og gjenbruke materialene i kunstgressbanene, vil de velbrukte spilleflatene gå fra å være avfall til en ressurs.
Visste du at…?
- I Norge er fotballbaner den nest største utslippskilden av plast etter slitasje fra bildekk.
- En kunstgressbane veier over 200 tonn og trenger 20 semitrailere for å bli fraktet bort.
- En kunstgressbane består av like mye plast som 1,4 millioner plastposer.
- Granulatet på banen tilsvarer 5500 bildekk.
- 3000 tonn granulat forsvinner rett ut i naturen hvert år.
Kildeliste:
Aas, B., Bohne, R. A., Bø, S. M., & Hansen, L. M. (2020). Material flow analysis for Norway’s artificial turfs. IOP Conference Series: Earth and Environmental Science. 2020 vol. 588. https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1755-1315/588/4/042068/meta#references
Fiskum, S. H. & Toftaker, J. (2020). Idrettslag punget ut en halv million for å frakte gammelt kunstgress til Danmark. NRK. https://www.nrk.no/trondelag/idrettslag-punget-ut-en-halv-million-for-a-frakte-gammelt-kunstgress-til-danmark-1.15163271
Næss, T. M., Wikan, M., Lundstadsveen, J. C. & Hansen, A. H. (2019). Hvert år fjernes rundt 80 norske kunstgressbaner. Flere av dem ender opp i naturen. TV2. https://www.tv2.no/a/10690574/
Vatn, I. (2018). Slår alarm om norske kunstgressbaner. TV2. https://www.tv2.no/a/9657298/